Attføringsbedriftene krever systemendring

Attføringsbedriftenes arbeidsgiverorganisasjon har jobbet hardt mot å sette attføring ut på anbud.Dette gjelder spesielt Arbeid med bistand.

Dette har de lykkes med og vi tar kontakt med lederen Johan Martin Leikvoll og gratulerer med godt utført arbeid. -Tusen takk, men vi har bare vunnet en foreløpig seier.  Byråkratene i departementet og NAV-ledelsen er nok fremdelesinnstilt på at attføringsbedriftene skal møte konkurransen i form av anbudssystemer.  Det vil derfor skje store endringer innenforattføringsfeltet framover.  Mye av endringene er positive, men vi kan ikke regne med at AB fortsetter som nå. Derfor må fagapparatet og attføringsbedriftene selv ta offensiven for å få til fornuftige strukturendringer istedenfor å vente på at det kommer endringer som ikke er like gode. sier Leikvoll. Strukturene rundt attføringsbedriftene må gås igjennom på nytt. Slik sett har vi felles interesse med myndighetene om å få en total gjennomgang av hvilken rolle bedriftene skal ha og hvordan rammevilkårene rundt bedriftene skal organiseres selv om vi muligens har andre løsninger enn myndighetene. Attføringsbedriftene kan aldri få helt forutsigbare rammevilkår fordi vi må følge arbeidsmarkedet og ikke minst brukernes behov. Men det er helt unødvendig at vi i hele tiden skal pepres med dårlige forslag som underregulerte satser og enøyd konkurranseutsetting slik vi opplevde i 2008, sier Leikvoll. Han berømmer likevel politikere fra de rød-grønne på Stortinget som tok affære og sørget for å gjenopprette balansen.  Istedenfor at attføringsapparatet i denne krisetid skal be om flere tiltaksplasser, burde situasjonen vært helt omsnudd. Myndighetene burde sagt: Her ha vi et landsomfattende apparat med en enhetlig struktur og ikke minst gode fagfolk på attføringsområdet. Nå får dere alle de tiltaksplasser som dere har kapasitet til å ta imot, men vi forventer resultater i form av at flere øker tilknytningen sin til arbeidslivet. - Vi vil altså “tynes” på fag og resultat – ikke på stadige endringer på rammevilkår som til slutt ødelegger hele systemet, hevder Leikvoll.    Vi har foreslått oppnevnt et offentlig utvalg satt sammen av departementet, LO, NHO og attføringseksperter.Dette utvalget bør legge fram et forslag for Stortinget.  Legg merke til at det er vi, attføringsbedriftene, som ønsker dette.Vi er ikke redde for forandringer.  Vårt arbeid må fortsatt bestå av en samfunnskontrakt, men den kan gjerne justeres etter en prosess.  Det er politikere, attføringsbedriftene, brukere og store organisasjoner som LO og NHO som må være pådrivere for fornuftige justeringer slik at dette ikke blir overlatt byråkratiet alene.  Det er kommet nye forskrifter om attføring.  Hva ser du som de viktigste endringene?”Den største endringen er når det gjelder begrepet yrkeshemmet.Nå snakker en om “redusert arbeidsevne”. Dette gir flere grupper anledning til å nyttiggjøre seg attføringsstønadene.  Det er bra at rettighetene er utvidet til å gjelde for eksempel grupper uten diagnose.  Et problem kan likevel bli økonomien.  Nå er opplæring/utdanning rammestyrt, noe som gjør at dette tiltaket må konkurrere med andre tiltak, noe som ikke var nødvendig da det var en del av folketrygden.  Skal en tolke dette kritisk, har endringen skjedd fordi finansdepartementet ønsker å spare penger.Men det at det nå legges vekt på arbeidsevnen, gjør at vi kan fokusere på ressursene til deltakerne. Og det er jo bra, avslutter Leikvoll.

T.Thorstensen

Dato:04.03.2009