Velkommen til AB-Oslo
Sidene er fortsatt under oppussing, men vil forhåpentligvis bli mer levende og løpende oppdatert etterhvert. Send oss gjerne spørsmål og kommentarer dersom det er noe du synes vi burde ha med på sidene!
Møtereferat
Referat fra styremøtet i AB-Oslo
26. August 09
Tilstede på møtet: Beatrice Vromant-Berg og Kristine Halle Mortensen fra StjerneGruppen, Thorsten Thorstensen fra Fretex, Mads Olsen fra ITAS, Gro Jeanette Sonmør fra Varbas, Christine Skadeberg fra Fossheim og Ketil Witbro fra OPT.
Møtet ble avholdt hos StjerneGruppen AB.
1) Høstens seminar: Seminaret utsettes ca en måned pga at en sentral foredragsholder ikke kunne stille opp før i november. Hele styret har gått inn i seminargruppen siden Kristine, leder i AB-Oslo og fagseminargruppa, flytter til USA i oktober. Arbeidsoppgaver har blitt refordelt, og det er flere til å dra lasset mot et nytt seminar.
2) Evaluering av nettsiden: Alle er fornøyde med hvordan layouten har blitt. Den er også brukervennlig for redaktører og andre som vil legge inn stoff. Kristine etterlyser en bloggfunksjon hvor blant annet tiltetteleggertips og diskusjoner om AB relevante ting kan være i fokus.
3) Ny leder: Mads Olsen går inn som leder i AB-Oslo, Ketil Witbro blir nestleder. Kristine Halle Mortensen fungerer som leder frem til hun reiser til USA 1.oktober.
Ref. Kristine
Attføringsbedriftene krever systemendring
Attføringsbedriftenes arbeidsgiverorganisasjon har jobbet hardt mot å sette attføring ut på anbud.Dette gjelder spesielt Arbeid med bistand.
Dette har de lykkes med og vi tar kontakt med lederen Johan Martin Leikvoll og gratulerer med godt utført arbeid. -Tusen takk, men vi har bare vunnet en foreløpig seier. Byråkratene i departementet og NAV-ledelsen er nok fremdelesinnstilt på at attføringsbedriftene skal møte konkurransen i form av anbudssystemer. Det vil derfor skje store endringer innenforattføringsfeltet framover. Mye av endringene er positive, men vi kan ikke regne med at AB fortsetter som nå. Derfor må fagapparatet og attføringsbedriftene selv ta offensiven for å få til fornuftige strukturendringer istedenfor å vente på at det kommer endringer som ikke er like gode. sier Leikvoll. Strukturene rundt attføringsbedriftene må gås igjennom på nytt. Slik sett har vi felles interesse med myndighetene om å få en total gjennomgang av hvilken rolle bedriftene skal ha og hvordan rammevilkårene rundt bedriftene skal organiseres selv om vi muligens har andre løsninger enn myndighetene. Attføringsbedriftene kan aldri få helt forutsigbare rammevilkår fordi vi må følge arbeidsmarkedet og ikke minst brukernes behov. Men det er helt unødvendig at vi i hele tiden skal pepres med dårlige forslag som underregulerte satser og enøyd konkurranseutsetting slik vi opplevde i 2008, sier Leikvoll. Han berømmer likevel politikere fra de rød-grønne på Stortinget som tok affære og sørget for å gjenopprette balansen. Istedenfor at attføringsapparatet i denne krisetid skal be om flere tiltaksplasser, burde situasjonen vært helt omsnudd. Myndighetene burde sagt: Her ha vi et landsomfattende apparat med en enhetlig struktur og ikke minst gode fagfolk på attføringsområdet. Nå får dere alle de tiltaksplasser som dere har kapasitet til å ta imot, men vi forventer resultater i form av at flere øker tilknytningen sin til arbeidslivet. - Vi vil altså “tynes” på fag og resultat – ikke på stadige endringer på rammevilkår som til slutt ødelegger hele systemet, hevder Leikvoll. Vi har foreslått oppnevnt et offentlig utvalg satt sammen av departementet, LO, NHO og attføringseksperter.Dette utvalget bør legge fram et forslag for Stortinget. Legg merke til at det er vi, attføringsbedriftene, som ønsker dette.Vi er ikke redde for forandringer. Vårt arbeid må fortsatt bestå av en samfunnskontrakt, men den kan gjerne justeres etter en prosess. Det er politikere, attføringsbedriftene, brukere og store organisasjoner som LO og NHO som må være pådrivere for fornuftige justeringer slik at dette ikke blir overlatt byråkratiet alene. Det er kommet nye forskrifter om attføring. Hva ser du som de viktigste endringene?”Den største endringen er når det gjelder begrepet yrkeshemmet.Nå snakker en om “redusert arbeidsevne”. Dette gir flere grupper anledning til å nyttiggjøre seg attføringsstønadene. Det er bra at rettighetene er utvidet til å gjelde for eksempel grupper uten diagnose. Et problem kan likevel bli økonomien. Nå er opplæring/utdanning rammestyrt, noe som gjør at dette tiltaket må konkurrere med andre tiltak, noe som ikke var nødvendig da det var en del av folketrygden. Skal en tolke dette kritisk, har endringen skjedd fordi finansdepartementet ønsker å spare penger.Men det at det nå legges vekt på arbeidsevnen, gjør at vi kan fokusere på ressursene til deltakerne. Og det er jo bra, avslutter Leikvoll.
T.Thorstensen
Dato:04.03.2009
Artikkel i Aftenposten 29/11-04
Regjeringen har oppgitt at 46 prosent av sosialhjelpmottagerne som deltok i et skreddersydd tiltak, har fått jobb. I virkeligheten har kun 5-6 prosent av 8875 deltagere bekreftet at de er i arbeid.
I et møte med alle tiltaksarrangører i Oslo og Akershus har Aetat fylke bestemt at de vil trekke inn 75 plasser i fase 2. Dette fordi tiltaket ikke gir en god nok formidlingsgevinst. De vil likevel dele ut igjen 25 plasser til de arrangører som har best formidling innen 3. kvartal 2004. De vil også forslå et nytt tiltak, som skal følge opp attføringsbrukere.
Det kom også fram på møtet at Aetat vil utlyse et anbud til et prosjekt for oppfølging av attføringsbrukere, antakelig som AMO kurs. Oppfølgingen vil bli gjort av “tilretteleggere”. Hvor mange deltakere det skal være pr.”tilrettelegger” er uklart.
Lisbeth Bakka ved aetat fylke sier at det ikke vil bli noen endringer når det gjelder Arbeid med bistand i nærmeste framtid.
Vi tok en telefon til attføringsleder i bransjeforeningen Attføringsbedriftene, Paal Haavorsen for en kommentar, og han sier følgende:
Det er en landsomfattende trend vi nå er vitne til, der Aetat går inn for å trappe ned fase 2 og 3. Men når det er sagt, synes vi gjennomgangen av attførings- bedriftene i Oslo og Akershus har vært grundig og rimelig god.
Vi mener likevel nedbyggingen er uheldig. Vi er ikke enige at en bare skal legge til grunn formidlinger som måltall. Dette fordi ulike attføringsbedrifter har ulike målgrupper. Vi er redd det kan føre til at svake grupper vil bli skjøvet ut.
Vi ser også at Aetat øker kravet til tilretteleggere i Arbeid med bistand. Nå skal de i våre fylker ha 10 brukere pr. tilrettelegger, i Buskerud det samme og i Øvre Telemark har de krevd 30 brukere pr tilrettelegger.
Grunnen til de økende kravene er at Aetat er hard presset av de politiske myndigheter. De krever flere plasser for mindre penger. Ansvaret for det inntrufne ligger hos den politiske ledelsen i departementet. I den forbindelse har vi skrevet et brev til departementet der vi nevner følgende:
Tidligere var 80% av attføringsbrukerne på aktive tiltak, nå er det bare 70%. Vi mener dette er uheldig og foreslår en opptrapping av tiltaksplasser på 10000. Dette vil koste en milliard. Innbefattet i dette er et ønske om å øke antallet tilretteleggere i tiltaket Arbeid med bistand fra dagens 450 til 850.
