møtereferat

Referat fra styremøte i AB-Oslo

3.juni 2009

 

 

Tilstede: Gro Jeanett Sønmør, Mads Olsen, Thorsten Thorstensen, Ketil Witbro, Kristine Halle Mortensen samt web-redaktør Thomas Kirkemo.

 

Sak 1)  Hjemmesiden: Vi har kontaktet Thomas Kirkemo i Timepoint.no som har overtatt redaktørjobben for nettsidene våre etter FunkWeb. I tillegg har 3 i styret i AB-Oslo fått tilgang til å legge inn artikler og redigere på nettsidene. Vi tror at dette vil fungere veldig bra, blant annet vil det komme en bloggfunksjon som gir folk mulighet til å kommentere artikler og lignende som legges ut på nett.

 

Sak 2) Høstens seminar: Vi er i gang med å planlegge høstens seminar, og dette vil vi gjennomføre på tross av finanskrisen og omstruktureringer i attføringsbransjen! Det skal dannes en seminargruppe, og Kristine vil gå inn og lede gruppen frem mot mål. Tema for seminaret er ikke helt fastlagt ennå, men vi har noen tanker rundt dette: “den gode samtalen”, hva slags krav stilles til en god veileder, hva ønsker arbeidsgiver av oss; hvordan forholder vi oss best i dialogen/kontakten med arbeidsgiver, hva slags krav setter NAV til en jobbveileder/tilrettelegger. Det er ønsker fra styret at det skal omfatte foredrag fra NAV, en arbeidsgiver samt en fagperson som har erfaring med attføringsbransjen

 

Referent Kristine Halle Mortensen

Referat styremøte 5.11.08 AB-Oslo

Referat styremøte 5.11.08 AB-Oslo

Tilstede:  Kristine H Mortensen, Gro Jeanette Sørmør, Thorsten Thorstensen    Gyldig fravær Mads Olsen.

1)    Nytt styre:  Leder:  Kristine, Stjernegruppen, Kasserer :  Thorsten, Fretex  Styremedlemmer: Gro Jeanette, Varbas og Mads Olsen, Industritjeneste.  Vara:  Beatrice Vromant, Stjernegruppen.

2)    Oppsummering av seminaret:
Stort sett et vellykket seminar.

54 deltok og vi gikk i overskudd med 8014 kr.  Vi har nå 25 115 kr på bok.

Når det gjelder forelesere trakk arbeidsgiverrepresentanten fra Skattedirektoratet seg kl 9.30 samme dag, p.g.a. lønnsforhandlinger. Neste forleser, Kristine Lindberg,måtte da holde et 2 timers innlegg istedenfor 1 time.  Noen mente at dette ikke var helt vellykket.

Jon Rogstad holdt et tankevekkende innlegg   ” Kommunikasjon innenfor arbeidslivet”  Innlegget utfordret alle oss velmenende seminardeltakere.
Safia fra Somalia sjarmerte alle og holdt et herlig innlegg, med innlagt sang og trommespill.

Det sto forøvrig feil seminaradresse i programmet. Vi beklager problemet det skapte for nye deltakere.

Seminargruppa gjorde en flott innsats og de vil lage en seminarperm som kan brukes for nye arrangører framover.

3)    Hjemmesiden
Vi har tegnet kontrakt med Funk Web f.o.m 1.juli 08 og et år framover. Vi betaler kr 5000 pr år og får da lagt inn 30 artikler i året.  Vår kontaktperson Ole Rostad har sluttet. Vi ønsker ny kontaktperson ansatt ved Funk Web.  Ansvarlig ellers for hjemmesiden er Knut Rasmussen.  Artikler kan sendes han.  Kontakt først Thorsten, som er redaktør. Adressen er: knrasm@gmail.comDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

4)    Når det gjelder adresselisten for alle ansatte i AB i Oslo og Akershus er den       for tidkrevende å holde i orden.  Vi bestemte da at vi fører opp en representant og en vara fra hvert arbeidssted.
5)    Evt.
Nytt styremøte holdes på Industritjeneste ons. 25.februar 2009.  Siden følger Fretex 27/5, Stjernegruppen 26/8, Seminaret 28/10 og styremøte Varbas 26/11.

AB-Oslo arrangerer Attføringsquiz på Lompa onsdag 10/12-08 kl 17. Forfriskninger.  Premier.  Håper mange tilretteleggere møter.

Thorsten

Referat årsmøte AB-Oslo. 22/10 – 08

Referat årsmøte AB-Oslo. 22/10 – 08.  (Avholdt etter AB-Seminaret.)

17. tilstede

Dagsorden som følger

1)    Inkomne forslag

2)    Valg

3)    Eventuelt

1. Det var kommet et forslag om å invitere tiltaksarrangører i Akershus til å bli medlem av AB-Oslo, da det er stor interesse for seminarene våre fra flere av bedriftene.
Saken hadde vært oppe før, og blitt nedstemt, da det ble tungvint ved reiser til møter m.m.  Men i og med at vi har omorganisert med et styre, og ikke møter på Ab-Oslo med deltakere fra alle bedrifter, er dette ikke noe argument lenger.  Vi trenger også å kunne rekruttere til styre fra flere hold.
Forslaget ble vedtatt enstemmig.

Det kom også forslag om at alle ansatte som jobber med yrkeshemmete kan bli medlem av Ab-Oslo, ikke bare tilretteleggere.  Dette fordi AB som eget tiltak vil være i forandring og bli mer integrert i nye tiltak i NAV.  Problemstillingene og emnene som tas opp på våre seminarer, gjelder alle som jobber med attføring.
Dette forslaget ble også vedtatt.

2. Valg:
Til ny leder ble valgt Kristine Halle Mortensen, Stjernegruppen nestleder Gro Jeanette Sørmør, Varbas, kasserer Thorsten Thorstensen Fretex (gjenvalgt),
styremedlem Mads Olsen, Industritjeneste. Vara: Beatrice Vromant, Stjernegruppen (gjenvalgt)  Vi fikk ikke noen til å fylle den siste styreplassen, men anser det som overkommelig  å drive AB-Oslo med den valgte besetning.

3. Eventuelt:
Det møter få medlemmer til årsmøtet, enda det var rett etter seminaret, som hadde 52 deltakere.
Forslag:  Vi avholder årsmøte tidligere, mellom innslagene på seminaret, da vil oppmøte naturlig bli bedre.
Forslaget ble oversendt styret.

Det ble også påpekt at det er viktig at e-post adressene til alle medlemmene  er så aktuelle som mulig.  Ber styret prioritere dette.

Neste styremøte er onsdag 5/11-08 kl 09 på Varbas.

Referent:  Thorsten

Referat fra møte AB-Oslo 11.10.2006 på Rycon AS

Referat fra møte AB-Oslo 11.10.2006 på Rycon AS Tilstede: Knut Bjarne Kjøde og Jorunn Hodne fra Rycon AS, Thorsten Thorstensen fra Fretex, Christina Skadberg og Tom Rusten fra Fossheim Verksteder og Mads Olsen (stand-in for Aase H. Soløst) fra Industritjeneste AS (referent). Før møtet startet, fikk de fremmøtte en grundig og hyggelig omvisning av de ulike tiltakene ved Rycon AS. Vi fikk innsyn i fruktavdelingen, kopiering og døve-oversetting til tv. Sak 1: Referat fra forrige møte. Referat godkjent. Sak 2: Status fra tiltakene. Noe nytt å berette? AB RYCON De har satt i gang et prosjekt i samarbeid med Briskeby Videregående, Blindes Produkter og Skullerud. Prosjektet ønsker å se på hvilke utfordringer mennesker som er blitt døvblinde i voksen alder har behov for, når en skal komme seg tilbake i arbeidslivet. Problemer som er registrert er språkproblemer, sorgprosessen etc. Prosjektet har fått mye positiv tilbakemelding. AB FRETEX De har fått et oppdrag fra en ekstern kunde: Å funksjonsvurdere en arbeidstakers arbeidskapasitet. For å få utføre en slik funksjonsvurdering kreves det en ‘funksjonsvurderingsautorisasjon’ fra AMBL. AB FOSSHEIM VERKSTEDER AS De har fullt i tiltaket. Alle tilretteleggere har 12 deltakere hver. Det er overraskende stort behov for grunnleggende datakunnskap hos deltakerne ved AB og APS. En har derfor fått i gang et samarbeid, slik at de som har kunnskap og de som ikke har, lærer av hverandre. De som lærer bort, opplever seg selv som en positiv ressurs og bidragsyter, og de som ikke kan så mye, får nyttig lærdom i grunnleggende data. AB ITAS Vi er ikke fulltallig, men har likevel venteliste. Grunnen til det, er at vi i teamet har noe sykefravær. Prosjektet som heter Jobbmestrende Oppfølging, hvor Christophe Gras er prosjektkoordinator, er ikke kommet skikkelig i gang ennå, da han ikke har fått deltakere. IA – Sak (eksempell fra Inkluderende Arbeidsliv). Eksemplet er om en arbeidstaker som hadde ønske om lettere arbeid da det nåværende arbeid ble vanskelig å utføre. Arbeidet ble bedre tilrettelagt og arbeidstiden ble redusert. Det var positivt hvordan IA fungerte i praksis og dette kunne være nyttig informasjon for AB-team. Det var derfor ønskelig med økt kommunikasjon mellom arbeidslivssentret for et tettere samarbeid mellom IA og AB. Sak 3: Siste innspurt før seminaret 13.10.06 Det er 46 påmeldte i tillegg til 2 tolker. Pr. da, var det kommet inn for lite penger, men det ordnet seg innen fristen. Seminaret hadde også fått påmeldte fra Akershus fylkeskommune. Alle tiltak ville være representert bortsett fra Fontenehuset. Det var særlig viktig at de påmeldte fra AB Rycon fikk god plassering i salen, slik at det var lett å følge foredragsholder samtidig med tolkingen. I forhold til deltakere på kvartalsmøtene i AB-Oslo har nå Lettindustri AS fått tillatelse av ledelsen til å delta. Positivt! Thorsten ivret meget etter å få opprettet et styre i AB-Oslo som bl.a. ville gjøre gjennomføring av seminarer etc. mye lettere. Sak 4: Eventuelt Thorsten Thorstensen fra Fretex AS tok opp hvilken rolle AB- Oslo skulle ha i fremtiden, da oppmøtene på de foregående møter har vært heller laber. Skulle AB-Oslo ha den hyppighet av møter som i dag, eller var det ønske om færre samlinger? Skulle oppgaven til AB-Oslo heller være fokusert på kun behovet for faglige samlinger og skulle et eventuelt styre ha som eneste hovedoppgave å arrangere slike seminarer to-tre ganger i året? Dette ble igjen nevnt helt på slutten av seminaret to dager senere, hvor alle ble oppfordret til å legge inn synspunkter på web-siden til AB-Oslo.

Referat fra møte AB-Oslo 23.08.2006 på Fossheim Verksteder AS

Referat fra møte AB-Oslo 23.08.2006 på Fossheim Verksteder AS

Til stede:

Tom Rusten og Christina Skadberg ( Fossheim verksteder), Erik Tegnander (Stjernegruppen AS),Thorsten Thorstensen (Fretex), Aase Soløst (Industritjeneste AS) Knut Bjarne Kjøde og Jorunn Hodne (Rycon).

Tom Rusten og Christina Skadberg ( Fossheim verksteder), Erik Tegnander (Stjernegruppen AS),Thorsten Thorstensen (Fretex), Aase Soløst (Industritjeneste AS) Knut Bjarne Kjøde og Jorunn Hodne (Rycon).

1. Godkjenning av referat fra møtet 14.06.06 på OPT.
Noen hadde fått tilsendt referat fra foregående møte, men de som ikke hadde fått referatet, fikk det nå. For dem ble det en rask gjennomlesning.
Godkjenning av referat, bare en kommentar; under punkt 2. Status for tiltakene, der heter det Hands-on, ikke Handsom.

2. Kort status fra tiltakene.
Det hadde vært litt diskusjon i gruppen om det skulle taes med så mye i referatet på dette punktet, da det muligens hindret en mer åpen dialog, men at en kan ta med litt generell informasjon som kan være nyttig for alle.

• Erik Tegnander i Stjernegruppen, forteller at han er ny, og begynte i juni 2006. Han forteller at det er 7 tilretteleggere fremtil jul 2006.
• Tom Rusten og Christina Skadberg forteller at Fossheim verksteder begynt med AB tiltak for ca 1år siden, og antall søkere begynner nå å nærme seg “full kvote”
• Thorsten Thorstensen fortsetter i Fretex, Oslo
  Knut Bjarne Kjode og Jorunn Hodne er også ganske ferske i tiltaket, Knut Bjarne har tidligere vært konsulent i APS, og gikk i vår over som Ab-konsulent, Jorunn Hodne ble ansatt på Rycon 01.04.06

3. Orientering om AB Oslo hjemmeside.
Da det er referentens første møte, må jeg henvise til informasjon som ble skrevet om dette tema på referat fra AB møte 14.06.06 på OPT, punkt 5.
Thorsten Thorsensen sier at Hjemmesiden brukes veldig lite, og han vil oppmuntre folk til å bruke den mer.
Det er satt inn penger for videre drift i et år til, dvs frem til 01.07.07
Så må vi vurdere etter hvert om vi skal fortsette å bruke Hjemmesiden i den form den har nå. Vi snakket litt om mål, hensikt og bruk.
Aase Solost fra Industri tjenesten har ansvaret for å oppdatere sidene med oversikt over tilretteleggerne.Vi kan bare sende en oppdatert liste til Aase Soløst. Adresse: aase.solost@industritjeneste.noDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

4. Oppfolging av seminar/samling 13.10.06. Hva er gjort/hva står igjen?
Seminargruppen består av Thorsten Thorstensen, Jon Birger Larsen, Astrid Helland og Tom Rusten.
Gruppen har hatt en dialog med Nav, om de kan ha et innlegg om “Hvilken betydning har Nav for atføring i Norge?”
Seminar gruppen avventer også svar fra ADHD foreningen, om de har mulighet til å delta på seminaret, og fra Per Kristian Lomsdalen, som var positiv til å komme og fortelle omsitt prosjekt med stoffmisbrukere.
Det skal legges ut en invitasjon, som sendes til bedriftene pr post.

5. Neste møte blir på Rycon 11.10.06, kl.09-1130.Velkommen.

Ref. Jorunn Hodne, Rycon,29.08.06

Referat fra møte AB-Oslo 14.06.2006 på OPT

Referat fra møte AB-Oslo 14.06.2006 på OPT

Tilstede:
Opt v/ Astrid Helle Kalland, John Birger Larsen, Fretex v/ Thorsten Thorstensen og Hege Jeanett Lillebø (ny), Stjernegruppen v/ Stine Hauge, Varbas v/ Gro Jeanett Sunmør, Arbeidstreningsbedriften v/ Christina Skadberg, Industritjeneste v/ Jo Inge Sollien ( ny teamleder ),

1. Ingen kommentarer til referat fra 05.04.06 hos Varbas

2. Status for tiltakene:
Fretex: 5 tilretteleggere – Har hatt kurs med Handsom som var meget nyttig for dem, da de tenker mer omsorg enn salg.

Stjernegruppen: 9 tilretteleggere, har ventelister, mange tunge deltagere, OPT: 2 tilretteleggere, mange tunge deltagere

Varbas: 7 tilretteleggere inkludert teamleder, har mer enn 10 deltagere hver, omorganisering i teamet, har vært i kontakt med Handsom for å få inn utenforstående personer til å se på organiseringen.

Industritjeneste: 5 tilretteleggere, ny teamleder, har egen norsk lærer som underviser i Norsk fra Rosenhoff.

Arbeidstreningsbedriften: 4 tilretteleggere inkludert teamleder, har ventelister

3. Regionsamling 13.10.06:
Dag seminar: 450 pr stk med middag. 400 pr stk uten middag.
Foredrag før lunsj – temaet NAV i Ingar Heum fra Aetat
Lunsj fra OPT – Gro Jeanette Sunmør og Christina Skadberg har ansvar
Etter lunsj foredrag – uavklart enda hva temaet blir.
Middag – På Mefel pakistansk restaurant i Kirkegaten 15 – det kommer et band etter middagen.
Mer informasjon kommer…

4. Norsk undervisning til deltagere:
Deltagere som trenger mer norsk undervisning og ikke har brukt opp timene sine kan få norsk lærer gjennom attføringsbedriftene, læringsakademiet eller Rehabil v/ Bernhard

5. Hjemmesidene til AB:
Ansvarlig redaktør for sidene er Thorsten Thorstensen ( Fretex )
Ansvarlig for å holde hjemmesidene i aktivitet er Lars Anestus som har vært tidligere deltager. Han blir lønnet med 5000 kr i året for å oppdatere sidene. Det ble enstemmig vedtatt at han får lønn et år til.
Stine Hauge fra Stjernegruppen kan stille opp som backup hvis hun kan det programmet som Lars bruker – dette sjekkes opp til neste møte.
- de fleste bruker sidene, men synes det ligger lite nytt ute
- blir sjelden oppdatert
- for at sidene skal være til nytte, må alle være aktive å sende inn saker. Thorsten legger inn mail adressen til Lars på hjemmesiden.
- det oppfordres til å skrive artikler å sende dem inn til Thorsten.

6. Heldagskurs til høsten:
Det ønskes kurs med Løft og Markedsføring – dette sjekker Gro Jeanette Sunmør opp. Stjernegruppen sjekker lokaler hos seg.

7. Aetat:
De fleste opplever at det er vanskelig å få tak i saksbehandlerne ved avklaringssaker. Noen bruker Aetat ved inntakssamtaler og er fornøyd med det, mens andre gjør det ikke. Nye regelverket sier at Aetat skal brukes og da kan man unngå at noen deltagere blir “kasteballer” i systemet. I Aetat er 2 % AB saker og 12 % Attføringsbedriftene saker.

Det ble en generell diskusjon rundt det nye regelverket. De forskjellige tiltakene opplever Aetat på forskjellige måter.

8. Neste AB Oslo møte er hos Fossheim Verksteder 23.08.06 kl. 9.00-11.30 Velkommen

Referent Christina Skadberg

Referat fra møte AB-Oslo 05.04.2006 på Varbas

Referat fra møte AB-Oslo 05.04.2006 på Varbas

Tilstede:
Stjernegruppen, Rykon, Fretex, Arbeidstreningsbedriften, Varbas, Industritjeneste, OPT as.

1. Stjernegruppen blir 9 stk. i AB. Diskuterer arbeidsform/markedsføring.
2. Rykon to tilrettelegger skal inn i prosjektarbeide.
3. Fretex 5 Tilretteleggere, fått en ½ stilling til.
4. Arbeidstreningsbedriften 4 tilretteleggere ikke venteliste.
5. Varbas under omstilling i forhold til nye krav. 7 Tilretteleggere.
6. Industritjeneste har 2 tilretteleggere som jobber direkte mot firmaer og har 120 hospiteringsbedrifter.
7. OPT AS. To Tilretteleggere. 2 arbeidssøkere på venteliste.

AB Oslo skal ha seminar fredag 13. oktober kl.09.00 – 16.00:

Seminargruppa består av:
-Thorsten, Fretex
-Tom, Fossheim Verksteder
-Stephen, Stjernegruppen
-Astrid, (John), OPT AS.

Seminartema:
Foreløpig arbeidstittel er “NAV” reformen, hvilke konsekvenser får den for attføringsarbeidet i Oslo/Akershus. Etterpå blir det sosialt samvær på restaurant Mehfel, pakistansk kjøkken. Vi ønsker alle velkommen.
Ta gjerne kontakt med seminargruppa for innspill.

Eventuelt
Muligheter for trekant samtaler med Aetat for å avgjøre om AB er det rette tiltaket for kandidaten(arbeidssøkeren).
Deling av AB team der noen Tilretteleggere har “insalgfokus” og noen færre kandidater som de har ansvar for. ITAS har gode erfaringer med dette. Det er blitt enighet om å prøve å gi et tilbud til Tilretteleggerne i AB-Oslo om å lære litt om dette. 12.mai er en dato som er foreslått, og tilbakemelding ønskes. De som er interessert å delta kan ta kontakt med Aase Soløst. E-post: aase.solost@industritjeneste.noDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen Telefon dir: 23371780
Mobil: 93432115

26.04.2006
John B Larsen

En liten ting til slutt, ønsker at flere kommer på en litt u-offisiell tilrettelegger “brus”, selv kunne jeg dessverre ikke delta denne gang. Håper vi snart kan ha et treff og at mange kommer.

Referat fra møte AB-Oslo 14.12.2005 på Fontenehuset

Referat fra møte AB-Oslo 14.12.2005 på Fontenehuset

Tilstede:
Fretex, Rycon, Industritjeneste, Arbeidstreningsforetaket, OPT, Varbas, Blindes Produkter

1. Referat og innkalling godkjent

2. Status
Det ble gitt kort status fra de tilstedeværende bedriftene. Det kom bl.a. frem at OPT har mange leverandører som skaffer jobber til arbeidssøkere på AB.

3. Evaluering av AB
Etter pålegg fra Aetat skal attføringsbedriftene evaluere AB-tiltaket. Det er nedsatt en prosjektgruppe bestående av 3 personer fra Attføringsbedriftene og 3 personer fra Aetat. Prosjektleder er DA-sjef i Lørenskog. Rapport skal være ferdig 31.01.2006. Kristin Horn, Industritjeneste, er deltaker i prosj.gruppa. Hun orienterte om bakgrunnen for brevet som er sendt alle AB-arrangører og om hva prosjektgruppa jobbet med.

4. Eventuelt
Thorsten Thorstensen tok initiativ til registrering av AB-Oslo som forening slik at det kan opprettes en bankkonto. Da han er kooradinator for AB-seminar høsten 2006 etterlyste han samarbeidspartnere for å få gjennomført denne.

Referat fra møte i AB-Oslo 19. oktober 2005

Referat fra møte i AB-Oslo 19. oktober 2005

Til stede:
Fretex Øst-Norge AS, Itas, Varbas, Fossheim, OPT, Stjernegruppen AS, Arbeidstreningsforetaket.

1. Referat og innkalling godkjent

2. Status for tiltakene
Presentasjon av alle de tilstedeværende bedriftene

3. Regionsamling 2005
Interessant og konstruktivt. Kort oppsummert dreide samlingen seg om:

Salg, kjøp av tjenester og markedsføring.
- De mentale prosesser rundt dette.
- Skape kontaktpersoner i en bedrift (responsor)
- Undersøke behovene i bedriften på et lavere nivå
- Relasjonsbygging.

Høringsnotatene i forkant av NAV (oppstart 010106): høringsnotatene er gjennomgått og vil etter hvert gå nedover i systemet. Mange av endringene berører arbeid med bistand; nye forskrifter og avklaringsprosesser, blant annet skal kategorien yrkeshemmede utvides til å omfatte lettere yrkeshemninger. AB bedriftene vil muligens få innsøking av andre typer yrkeshemmede, og det er viktig å sette seg inn i regelverket for å være godt forberedt. Varig tilrettelagt skal innlemmes i det ordinære arbeidsliv, og lønnstilskudd får utvidede rammer.
Forslag om at flere av bedriftene kan stille med representanter til arrangementskomiteen for Regionsamling 2006 og at alle AB-Oslo representantene forespør sitt eget AB-team.

4. AB-Oslo; hvilket samarbeid ønsker vi?
Diskusjon rundt organisering av kontoen som overskuddet fra forrige regionsamling står på. Slik det er nå er kontoen registrert på en privatperson. Bør det i stedet opprettes et foretaksnummer? Er vi en organisasjon eller et interesseforum? Astrid fra OPT skal undersøke litt rundt prosedyrene for å søke om foretaksnummer.

Bør AB-Oslo samarbeide mer i forhold til bedriftsavtaler? Har vi ikke deltakere som egner seg for en eventuell hospiteringsplass kunne vi for eksempel tipset andre AB-bedrifter om plassen.

5. Hvordan bruke eventuelle overskudd i AB-Oslo?
Hjemmesiden driftes frem til 010506. Det vil etter dette foretas en evaluering før videre drift; skal den brukes som en formidlingskanal eller som en intern side…

6. Seminar/faglig forum
Det blir undersøkt rundt kursholdere i for eksempel LØFT. Gro fra Varbas og Kristine fra StjerneGruppen skal holde i gang dialogen rundt dette. Brit Marie skal undersøke rundt LØFT.

Referat fra møte i AB-Oslo 17. august 2005 i Ole Deviks vei 50 hos Fretex – Øst Norge AS

Til stede:

Fretex Øst-Norge AS Rycon Itas Varbas Fontenehuset Fossheim OPT Stjernegruppen AS Thorsten Thorstensen og Tom Vellesen Hanna Louise Bovín Christophe Gras Gry Jeanette Sønmør Hans Krieken Kjell Arne og Hilde John B. Larsen Irene Opsahl og Vibeke Unneberg

1. Referat og innkalling godkjent 2. Status for tiltakene Presentasjon av alle de tilstedeværende bedriftene 3. FAB og høringsnotat om Arbeidsmarkstiltakene; endring av tiltaksregelverk Orientering om brevet/høringsnotatet FAB sendte Arbeids og Sosialdepartementet angående tiltaksregelverket til spesielt AB. FAB sier seg enig i behovet for endring i tiltaksregelverket, men mer usikker til at det ser ut til en reduksjon i tilbudet til yrkeshemmede gjennom forslaget til endring. Kommentarer: Imot å endre det faglige innholdet i AB. - Foreslår heller et nytt tiltak for yrkeshemmede med mindre bistandsbehov, som bygger på AB-metodikk men med et annet navn. - For så vidt positive finansieringsforslag, men vektlegger at disse må drøftes nøye og er redd det igjen kan gå ut over de svakeste. AB-Oslo slutter seg til FABs notat. 4. AB-Oslos formål Forslag: - et forum der de forskjellige representantene kan utveksle erfaringer, likheter og forskjeller. - bruke FAB som det ”politiske” organ og sende henvendelser til FAB dersom noe ønskes tatt opp. 5. Regionsamling Det er Follo Futura og Mølla Kompetansesenter som arrangerer Regionsamling som avholdes på Oscarsborg Festning utenfor Drøbak 11. – 12. oktober. Tema for samlingen er ”tilretteleggeren som selger” og ”tiltaksregelverk i endring”. Diskusjon ang. overskudd fra forrige regionsamling. Dette overskuddet ble vedtatt å ikke brukes på årets samling. Overskuddet går til oppdatering/”vedlikehold” av hjemmeside (nåværende avtale til 01.05.06). Det ble ikke avklart om man evt. skal bruke noen av pengene til et ekstra fagseminar. Vedtatt at AB-Oslo bedriftene har neste regionsamling. Gro J. Sønmør fra Varbas tar økonomiansvar i AB-Oslo og Hanna Louise Bovim fra Rycon stiller som vara. 6. Eventuelt - Sammendrag fra EUSE-konferansen i Barcelona ligger ute på hjemmesiden. - Følg med på evt. konferanser på Tiltak.no. Neste møte i AB-Oslo er hos Stjernegruppen A/S i storgata 38, onsdag 19. oktober – fra kl. 09:00 til 12:00. Referent: Vibeke Unneberg

REFERAT FRA AB – KONFERANSEN 2004 DRAMMEN 4-5. NOV.-04.

REFERAT FRA AB – KONFERANSEN 2004 DRAMMEN 4-5. NOV.-04.

Ref. Tom Vellesen.

Jeg har her forsøkt å gjengi etter beste evne, og understreker at dette er min gjengivelse. Det er kun referert fra fellesdelen (ikke del seminarene).

Åpning v/direktør Johan Martin Leikvoll, Attføringsbedriftene i SBL:

Leikvoll uttrykte som følger: “Jeg vil komme med vårt syn på antallet deltagere i AB. Det er uttrykt fra Staten at de vil ha mer igjen for pengene. Dette er helt ok. Vi vil også at Staten skal få mest mulig igjen for pengene. Vi ser det som bekymringsfullt at det nå, særlig i Oslo, har blitt en økning fra 6 til 10 deltagere pr. tilrettelegger.

Vi ønsker å ha en pragmatisk synsvinkel på dette. Vi ser at det kan være riktig med 10, og kanskje flere også i konkrete tilfeller. Da må det ligge fornuftige vurderinger til grunn bak dette.Det vi er i mot er en skjematisk standard på antallet 10. I kravspesifikasjonen står det antall 6.”

Leikvoll sa at han hadde lest stortingsmeldinger:

Han uttrykte seg omtrent slik: “Jeg har lest flere stortingsmeldinger hvor det står; bla. bla. bla. Det kan synes som om AB er et underskuddsprosjekt. Det virker ikke som det blir bevilget mer penger til AB. I 2006 skal det være en ny diskusjon om nye satser. Jeg tror det går i retning av 10% bedre økonomi for tiltaket. Jeg understreker at denne kampen ikke er over.”

Leikvoll om AB-tiltaket:

“96% svarer at de er fornøyde med AB. Det er underliggende viktig for arbeidsgivere å hjelpe andre. 80% vil anbefale AB for andre.

AB er en merkevare som vi er stolte av å jobbe med. Vi ønsker å jobbe videre med AB også på våre premisser.”

Evalueringsresultater fra Arbeid med Bistand,

v/forsker Helene Berg, Econ analyse. (Berg meldte avbud pga. sykdom. Jorunn (etternavnet ?) som var med i prosjektgruppa, la frem resultatene fra undersøkelsen.)

Det fremkom å være nedlagt store ressurser i undersøkelsen. I fremleggelsen ble det vist til tall og statistikk. Det foreligger en rapport som kan kjøpes.

Tar her med det jeg klarte å få med meg:

Resultatene for AB ble i undersøkelsen målt mot:

1. Hvor mange som er kommet i ordinær heltids eller deltidsjobb
2. Gradert uføretrygd i kombinasjon med ordinær deltidsjobb

Mange deltagere i AB er blitt innvilget 100% uføretrygd og har fått bonuslønn.

Dette er resultater som ikke har gitt suksess i undersøkelsen (ikke tatt med)

Undersøkelsen har kun målt kvantitative tall – ikke kvalitet.

Forsker Øystein Spjelkavik (AFI) ser “breiere” på hva som kan være gode resultater i AB.

Mange avslutter ikke med AB, men går til andre tiltak etterpå.

Gjennomsnittlig varighet var 14 mnd. I tiltaket. (Dette var kortere enn antatt)

Prosjektgruppa og regjeringen er overrasket over de “dårlige” resultatene.

Resultatene viser at deltagere har hatt flere arbeidsforhold, men ikke varige.

Dette kan tyde på at tiltaket blir brukt som avklaring mot uføretrygd.

AB er beregnet for personer med store yrkeshemminger.

Kanskje disse ikke er rette målgruppe?

Viktige mål i AB:

Å kombinere trygd og deltidsjobb.

Gradert uføretrygd i kombinasjon med deltidsjobb burde i utgangspunktet gi positive resultater.

Kan bruker komme godt ut av det økonomisk ved å kombinere gradert uføre med deltidsjobb?

For å kunne forklare tallene satte prosjektgruppa opp to hypoteser:

1. AB er mye brukt for utprøving i forhold til uførepensjon

2. Det er lagt for lite vekt på å bedre mulighetene til å beholde jobb og å utvikle naturlig bistand.

Prosjektgruppa mente det også var viktig å ta med ett punkt til.

3. Det er å diskutere hva som er målgruppa for AB, og hva som bør settes opp som suksesskriterier for tiltaket.

De ville anbefale oppfølgingsundersøkelser for departementet.

Paneldebatt

v/forsker Øystein Spjelkavik, AFI (meldte fravær) avdelingsdirektør Erik Oftedal, Aetat Arbeidsdirektoratet, Helene Berg Econ analyse (sykefravær) og Johan Martin Leikvoll, Attføringsbedriftene.

Arvid Kaspersen fra forum for arbeid med bistand (FAB) var ikke satt opp, men deltok i panelet.

Paal Haavorsen fra Attføringsbedriftene styrte debatten.

Hvor går veien videre for Arbeid med Bistand?

Arvid Kaspersen fikk starte med et innlegg:

Han benyttet dette til å vise til Econs undersøkelse av AB og et svar FAB har utarbeidet i et eget skriv: <<Til Econ

Informasjon, kommentarer og synspunkter til Econ sin undersøkelse av langtidseffekten av attføringstiltaket Arbeid med Bistand.>>

Kaspersen fremhevet behovet for å se bredere på hva som kan være gode resultater. Han oppfordret sterkt til at det blir gjort undersøkelser som viser kvaliteten ved tiltaket.

Oftedal:

Han startet med å spå en “lysende fremtid” for tiltak som bistår de som ikke klarer å komme ut i arbeidslivet og beholde en jobb på egenhånd. Han viste til et tiltak som het CAT? Og som var rettet mot innvandrere. Dette tiltaket har gitt gode resultater. Her går det ut på at det gis støtte til å være med å etablere et arbeidsforhold, og tilføre trygghet i arbeidssituasjonen. Dette virker!

Arbeidsgivere opplever ikke at lønnstilskudd er nok.

“Det jeg vil benevne som sekkeposten “trøbbel og heft” ønsker arbeidsgivere at det kompenseres for, fra noen som bistår for dette.”

Det vil komme et nytt regelverk med utvidete muligheter for å kjøpe tjenester.

Haavorsen:

Betyr dette mer konkurranseutseting av AB?

Leikvoll:

Vi er opptatt av kvalitet. Alt som kan gjøre våre tjenester bedre, er viktig.

Spørsmål fra salen:

Spørsmålsstiller var kritisk til hvordan man måler resultatene i AB, og viste til at det gir store samfunnsmessige gevinster.

Oftedal:

Problemet er at vi ikke har utviklet måter for å måle samfunnsmessige gevinster. Det vil være viktig å jobbe for å bli bedre. Å måle seg med “naboen” er en måte å bli bedre på.

Fra salen: (Bente Igland)

Hvem skal AB være for? Utgangspunktet var at tiltaket var for de med omfattende bistandsbehov. Det utgangspunktet burde man holde på! Tiltaket burde ikke bare være for de som klarer å komme ut i jobb, og hvor det fører til en økonomisk gevinst.

Haavorsen:

“Mitt ankepunkt er at man ikke tar med i undersøkelsen de som oppnår 100% uføretrygd med bonuslønn. Dette er etter mitt syn et meget godt resultat.

Jeg kan ikke fatte og begripe at arbeidsdirektoratet har satt opp to paragrafer i samme dokument som viser en motsetning :

Den ene går på at målgruppa er de med omfattende bistandsbehov.

Den andre går på at disse skal få og beholde et lønnet arbeid.”

Oftedal:

“Grunnidèen er at tiltaket skal gi bistand med oppfølging. Hva tiltaket blir målt etter, er opp til det enkelte aetat lokal. Hva er målet for denne personen? Hva er målet for denne personen? osv. Hvis regelverket er slik at det banker motsetninger for alle ….. da er det et dumt regelverk.”

Leikvoll:

“AB er et ekstremt viktig tiltak med en ekstremt viktig metodikk.

Noen av våre medlemmer kommer med ytringer om at AB ikke lønner seg økonomisk. Da er disse dumme. De går glipp av en veldig viktig synergieffekt.”

Haavorsen viste til at tiden var over

Leikvoll:

“Jeg må få presisere våre medlemmer sitt syn:

Vi mener at AB og fase II er en god kombinasjon!”

Paneldebatt slutt….

Reaktivisering av uføre,

hva er resultatet, v/prosjektleder Torill Bjørnsen, Rikstrygdeverket.

Det var 23.000 kandidater da de startet. Av disse var det 11.000 som hadde lyst til å komme tilbake til arbeidslivet. Av disse jobber 5000 så mye at uførestønaden er blitt redusert. Nå er det vel 1000 i tiltak.

Virkemidler:

Referenten er usikker på følgende 3 punkter er trådt i kraft, eller om de er på trappene:

• Ny regel som gir mulighet for å beholde mer av lønnen
• Frysordning. Får tilbake uføre etter en prøveperiode på 3 år (ut over dette må man søke på nytt
• Fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden

Sett fra Trygdeetatens side har aetat et så bredt spekter av virkemidler at det etter skjønnsmessig vurdering burde være mulighet for å skreddersy tiltak og virkemidler.

Nytt tiltak: Jeg går til arbeidsgiver. Arbeidsgiver får min uføretrygd mot at jeg får lønn. (Dette prøves ut i 5 fylker)

Dette gir liten risiko for partene til å prøve.

Den kompetanse som tilretteleggere besitter vil være viktig for å se muligheter for løsninger.

Gi de i tiltak den tiden de har behov for til å prøve seg frem.

Tidsbegrenset uførestønad:

1-4 år. 50% redusert arbeidsevne.

Attføring skal være forsøkt.

Skal ha oppfølging i hele perioden. Målrettet oppfølging i hele perioden.

Dette er et nytt felt for trygdeetaten.

Det er flest kvinner i 30 års alderen i denne ordningen. Det ser ut til å bli mange.

AB bør kunne brukes!

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV:

Det er nesten bare jobbet med sykefravær hittil.

Tilretteleggingstilskudd.

Den holdningen man går inn i en sak med er viktig!

Viktig å snu fokus: Bort fra diagnose – over til å se funksjonsmulighet.

Perspektivet må være mulighet for jobb. Ikke bevise hva som må til for å få innvilget uføre.

Spørsmål fra salen:

Hvem er målgruppa for tidsbegrenset uføre?

Bjørnsen: Vi ser at det er unge med diffuse plager. Psykiske plager og plager i muskel og skjelett. Dette er en gruppe som det kan skje forandringer med.

Bjørnsen fikk frem at man nå kan gradere uføretrygd ned til 20% (dvs. fri en dag i uka.)

Fra salen:

“Jeg ønsker å fortelle om en dame vi har hadde inne i AB i 3 år. Da hun kom til oss hadde hun store psykiske problemer. Hun var til innleggelse flere ganger i året. Nå er hun så bra at hun ikke har behov for innleggelse. Dette sparer samfunnet for hundretusener. Det var viktig for meg å få frem at det kan være god økonomi, selv om dette ikke blir målt gjennom statistikken.”

Paal Haavorsen avsluttet med å uttrykke dette:

“Vil ikke dette bety at det vil være et stort behov for et tiltak som AB?

Betyr dette at AB om ett år blir et anbudstiltak?

Jeg er engstelig for at kvantitet vil fortrenge kvalitet.”

Regionsamlingen 2004: Dette vil vi ha mer av! AB-Oslo arrangerte regionsamling for tilretteleggere i Oslo og Akershus på Stena Line 5.-6. oktober 2004. I år hadde vi rekordhøy deltakelse på over 50, mye takket være stor interesse i Akershus. Mange tilretteleggere setter pris på slik regional kontakt, både faglig og sosialt. Årets tema var “Raskt i jobb!? Et seminar om arbeidsmetoder og egenevaluering i Arbeid med bistand. Les mer om det faglige innholdet på samlingen… Vibeke Unneberg, Lars Almåsbakk og Gry Strømsnes stod for planlegging og gjennomføring av regionsamlingen. Sistnevnte var ikke tilstede da bildet ble tatt. Første dag hadde vi besøk av to engasjerte innledere Brita Moen snakket om temaet “Raskt i jobb!?”. Hun er opptatt av at tiltaket ikke skal utvannes, og vektlegger at det er på arbeidsplassen at kartlegging og opplæring bør foregå. Kim Larsens tema var “Vurdering av personlig egnethet i yrkesvalg”. Han er opptatt av å tydeliggjøre hvilke normer vi har for beslutninger rundt et attføringsløp, og mener vi må være bevisst yrkesvalgets konsekvenser både på individ og samfunnsplan. På dag 2 jobbet vi mye i grupper Vi presenterte “Quality in Practice” (QUIP) som er kvalitetskriterier basert på prinsippene innen “Supported Employment”. Tilretteleggerne fikk anledning til å evaluere arbeidet sitt. Samlingen ble avrundet av Thorvald Abrahamsen fra Ilas, som trakk opp noen linjer for ABs fremtid. Av: Vibeke Unneberg, Lars Almåsbakk og Gry Strømsnes Les mer: Referat fra Brita Moens innlegg: RASKT I JOBB?! Regionsamling for tilretteleggere i AB fra Oslo og Aker Referat fra Brita Moens innlegg: RASKT I JOBB?! Regionsamling for tilretteleggere i AB fra Oslo og Akershus 5. oktober 2004 Brita Moen har vært med siden starten av Arbeid med Bistand i 92. Hun sier: “jeg blir sint når jeg ser ting som etter min mening gjøres feil”. Hun presenterer seg i forhold til utdanning og arbeidserfaring og mener hun “flyter” på arbeidserfaring fra et bredt spekter i arbeidslivet. AB i starten: AB var et pilotprosjekt fra 92-96. En av grunnene til at AB ble etablert i Norge var at flere så et potensial i at også deltakere i vernede bedrifter kunne jobbe i det ordinære arbeidsmarked. Ideene i SE (Supported Employment) kom fra USA. Vi tenkte: hvorfor ikke i Norge også? I 1992 startet 150 tilretteleggere i AB. I starten trodde mange at yrkeshemmede ikke kunne komme ut i ordinær jobb. Er denne tvilen gjeldende også i dag? Moen: “Klart det er mulig! Det var mulig før!” I andre land var SE metoden brukt på psykisk utviklingshemmede. Norge var fremsynt og brukte metoden til å gjelde andre målgrupper/yrkeshemmede. Etter 6 mnd ble første regionsamling holdt. Vi hadde behov for å treffe andre som arbeidet med det samme, faglige diskusjoner – samme behov for fagsamlinger i dag. Tiltaket ble evaluert av AFI (Arbeidsforskningsinstituttet). Tilretteleggerne svarte på spørsmål hver 6 mnd Konferanse hvert 1 ½ år, den 7. er i Barcelona 15-17 juni 2005. Positivt med netteverk på kryss av landegrenser Hvis noe ikke lykkes for deg med en gang, er du omtrent på høyde med gjennomsnittet Hva gjorde vi i prosjektetperioden? All opplæring skulle skje på jobben. Viktig med opplæring i selve settingen, ikke all læring kan overføres fra en setting til en annen. Noen sier i dag at en ikke kan jobbe slik pga vanskelig målgruppe. Men: “målgruppen er ikke annerledes i dag enn tidligere!” I dag ropes: “Hjelp vi må jobbe med 10 arbeidssøkere!”. Tidligere jobbet vi med 18 personer. Bruk teamet, det er masse ressurser i å bruke i et team. Ved oppstart fikk vi søkere som hadde prøvd alle andre tiltak, i dag får en søkere til AB som er mer realistiske pga at de er kartlagt i Aetat. Ved oppstart hadde vi en fordel fordi tiltaket var nytt, og det førte til mye omtale fo eksempel i aviser. Arbeidsgivere fikk gjerne omtale i avisen, hvilket ble god reklame for bedriften. Selg på den gode omtalen bedriften får. Selg på hvor mye bedriften sparer samfunnet med å ta inn en på trygdet. Handlingsplan, viktig for å synliggjøre for alle parter, delmål Det jeg ville si 100 % Det jeg sa 80 % Det kunden hørte 60 % Det kunden husker de 3 første dager 40 % Det kunden husker utover 3 dager 15-20 % NB: dette viser viktigheten av skriftlig info! Måloppnåelse, viktig for deltaker underveis, viktig å vite hva arbeidsgiver ønsker Bestilling – Leveranse – Betaling Hospitering, gratis leveranse/produkt. Hvilke signaler gir det en arbeidsgiver? En vet aldri om produktet er 100 %, sikringen er at tilretteleggeren er med. Trenger ikke 100 % lønn fra første dag, men noe bør blir betalt fra dag 1. Dette forplikter arbeidsgiver. Aetat er vår oppdragsgiver, arbeid er vår bestilling, ikke helhetsterapi. Aktivitet vil ikke bli sett i en kartleggingssamtale. Understreker viktigheten av å se deltaker i jobb. Ved jobbstart føler en gjerne både glede og har nerver (tenk deg selv på første dag i ny jobb), en er gjerne ydmyk i starten, spendt i forhold til sosial tilpassning/innpass. Får deltakerne nok sosial trening? Viktigheten av å kartlegge det sosiale miljø, og være klar over at en ikke ser alt i en kartlegging. Det mennesket som ikke kan gjøre noe verre enn å ta feil, er et sjeldent menneske Kan det tenkes at man spesialiserer seg i teamet? Noen er flink på salg, noen kartlegging osv., spille på hverandre i teamets ressurser? Bruk teamet til å motivere deg. Ikke alle dager er like. Er tilretteleggerne redde for å mislykkes i teamet? Ikke sammenlign deg med andre! De mennesker som lykkes er de som alltid leter etter mulighet, finner de dem ikke skaper de dem selv. Brukermedvirkning er viktig. Arbeidssøkerne skal ta styring selv, samtidig som deltakerne i AB selvsagt er der fordi de trenger en tilrettelegger. Klar avtale med arbeidsgiver, konkret jobbinstruks, kartlegge GAP, evalueringsmøter. Aetat er vår oppdragsgiver – fokus er dermed arbeid. Gjør hele tiden bevisste valg, da vet en hva som gikk galt, eller hva som virker. For den som ikke vet hvilken havn en styrer mot, har det ikke noe å si hvor mye vind det er. AB – “vannes ut” som tiltak. Viktig å være “tro” til arbeidsmetoden, kritikkverdig at tilretteleggere får for lite/ingen opplæring. Hovedarena er arbeidsplassen, ikke kartlegg deg i hel på kontoret. GÅ UT. Bistand – fokus på å holde på jobben slik at det går videre etter AB er ferdig som tiltak. shus 5. oktober 2004 Brita Moen har v Referat fra Kim Larssens innlegg Vurdering av personlig egnethet i yrkesvalg. Hvem skal bestemme hvis man ikke er enige? Arbeidssøker eller tilrettelegger? Referat fra innlegg av Kim Larsen, psykologspesialist ved ARK Østfold (fritt gjengitt etter hukommelsen til Heidi Saunes) Mange velger yrke ut i fra egne erfaringer og personlig problematikk. Det man har kunnskap om og egenopplevde erfaringer innen, blir ofte lagt til grunn for våre yrkesvalg. I forhold til arbeidssøkere på attføring skal man vurdere egnethet opp mot begrepene “hensiktsmessig og nødvendig”. I W. Dryden & L. Spurling sin bok “on becoming a psychotherapist” (1989) blir blant annet personlige grunner trekt frem som en viktig årsak til at de ti personene som var med i undersøkelsen valgte å bli psykoterapeuter. Spesielt to personlige grunner ble trekt fram: betydningen av å Flytte i oppveksten – når man flytter mye, reflekterer man i større grad enn andre om mulige årsaker bak atferdsforskjellene i de ulike miljøene. Minoritetsgruppetilhørighet – det å stå utenfor gir en større innsikt. Personlig motivasjon i valg av et fremtidig yrke er ikke i seg selv galt. Det at vi har et ønske om å hjelpe andre dersom vi har lidd mye selv er positivt. Det kan også gi høyere selvtillit å føle at man gjør noe meningsfullt for andre mennesker. Innenfor kunstmiljøene er for eksempel det egenopplevde en kjerne til kreativitet. “Kunsten vokser opp av menneskets liv” (Munch, 1905). Hvor vidt personlig motivasjon kan være et problem i forbindelse med yrkesvalg avhenger av graden av motivasjon sett i forhold til personligheten som helhet. Hvordan skal man så vurdere vekten av egne erfaringer? Pro: Selvopplevde forhold gjør at man “vet hva en snakker om”. Man har en unik evne til å kunne forstå og leve seg inn i fenomenet. Dette er prinsippet bak selvhjelpsgrupper som for eksempel enkelte incestsenter, anonyme alkohollikere, hjelpegrupper for kvinner som er utsatt for vold i hjemmet osv. Denne retningen er forbundet i folkelig tradisjon (ikke vitenskapelig). Tanken bak er at andre mennesker som ikke har opplevd det samme er “for forskjellige” til å kunne forstå problemene fullt ut. Faremomenter innenfor denne retningen er at man kan hindre normaliseringsprosessen. Man jobber i større grad for å opprettholde en identitet som for eksempel voldsoffer. Contra: Selvopplevde forhold og nærheten til problemet gjør at en mister sin objektivitet og vurderingsevne. Tilhengere av en slik retning vil mene at det ikke er bra at personer har en holdning som “det som hjalp meg, vil også hjelpe andre”. Det blir på en måte et dogmatisk syn (preget av trangsynthet) hvor man universaliserer løsninger på bakgrunn av enkeltpersoners egenopplevde erfaringer. Det at man har så stor nærhet til problemet, gjør at man får mange “blinde flekker”. Denne faglige tradisjonen har rot i vitenskapen med spesielt vekt på psykoterapien. Case 1: Du har en person som er tidligere incestoffer som ønsker å bli barnevernspedagog. Ut ifra sakens fakta anbefalte Kim Larsen vedkommende om ikke å velge dette yrket. Aetat fikk klage på avslaget av arbeidssøkeren. Uvisst hva som skjedde i det videre løp. Kim Larsen tok sitt valg basert på følgende aspekter: Mye tyder på at mennesker med en slik historie velger yrke som en videre bearbeidelse av egne problemer. Det er trolig uheldig for vedkommende selv å aldri komme ut av disse situasjonene/problemstillingene. Det er tvilsomt om vedkommende kan være objektiv i slike situasjoner. I enkelte tilfeller kan man også si at personer bruker et yrkesvalg som en hevn. I tillegg var det i denne saken enkelte evnemessige forutsetninger som ikke var godt nok representert. Case 2: Du har en rusmisbruker som ønsker å bli sykepleier. Vi vet at tilgang til rusmidler øker sannsynligheten for et misbruk hos “vanlige” mennesker som leger og sykepleiere. I tillegg vet vi at tilbakefallsprosenten er veldig høy blant tidligere rusmisbrukere. Spesielt høyt for de som har vært avhengig av opiater. Personen har vist stabilt avhold i 5 år. Kim Larsen mener: Det at personen er på yrkesrettet attføring gjør at man må ta hensyn til statistiske data i en vurdering av hensiktsmessighet og nødvendighet. Din egnethet skal vurderes av en sakkyndig. Det kan tankes at vedkommende vil gjøre en utmerket jobb som sykepleier, men kan vi/tør vi risikere å anbefale noe som statistisk sett er så sårbart for å mislykkes? Kim Larsen mener man skal være svært restriktiv med en så dårlig prognose. Som tilretteleggere blir vi stadig minnet på begrepene “brukermedvirkning” og “aktørmodellen.” Blir det i varetatt i disse eksemplene? (spørsmål fra salen). Ved å “nekte” ønsket attføringsløp for klienten, dømmer vi vedkommende på forhånd? Dilemmaet for oss som jobber i denne bransjen er at vi både er enkeltindividenes mann og statens mann på samme tid. Hva karakteriserer saker som angår personlig egnethet/hensiktsmessighet for saksbehandler og psykolog? Vi er bundet av det perspektivet vi har og den tilgjengelige informasjonen. Et eksempel for å tydeliggjøre dette er hvor ulike dine perspektiv er som henholdsvis billist, syklist og fotgjenger. Fremtidige “offer” for klienten har ingen talsmann. De er ikke representert i en slik vurdering. Behandler kan opptre som “advokat” for sin klient. Man får konflikten mellom å fremme individets og samfunnets interesser. I tvilstilfeller kan man benytte seg av en “emosjonell test”: “Ville jeg selv ha oppsøkt denne personen som profesjonell?” “Er det greit at vedkommende har ansvar for andres barn så lenge det ikke er mine?” Kim Larsen påpeker viktigheten av at man er forsiktig med slike typer vurderinger da de er vel subjektive. I visse tilfeller kan de derimot gi deg en liten pekepinn. Når en person er på attføring skal man vurdere tiltak i forhold til hvor vidt det er nødvendig og hensiktsmessig. Personlig egnethet må derfor vurderes. Personer som søker utdannelse ordinært behøver ikke vurderes på samme måte. I enkelte studier i dag forsøker de riktignok å få inn en vurdering av personlig egnethet enten i forkant av studiene eller i løpet av studieperioden. Hvorfor ønsker en så stor andel av mennesker å jobbe med yrker som ligger nær deres egen problematikk? Hvorfor ønsker en misbrukt person å jobbe med andre misbrukte for eksempel? Vi skal se litt nærmere på klientens ståsted. Emosjonell faktor – egne behandlere blir modeller for en selv. Dette er personer de ser opp til og som har hjulpet dem igjennom en vanskelig periode. Kognitiv faktor – mange personer har liten generell kunnskap om yrkeslivet. Hjelpeyrkene derimot har klienten opplevd på nært hold. De har langt mer informasjon om slike yrker enn andre muligheter. Mestringsfaktor – på en del institusjoner avsluttes behandlingen med at klienten fungere som en slags miljøarbeider selv. Personen opplever en mestringsfølelse, og det er naturlig at de ønsker å fortsette med dette. Et eksempel fra Dagbladet i 1994: Stavanger kommune skal opprette et nytt incestsenter. Til lederstillingen for dette senteret er deres eneste kriterium at vedkommende må være et incestoffer. De hadde ingen andre krav til stillingen. Vurderinger av hva som er personlig egnethet er med andre ord svært forskjellig i vårt samfunn. Det eksisterer en del normer for beslutningsstrategier i tvilstilfeller. Hvis man tar feil, i hvilken retning skal man da ta feil? Juridiske: Det er bedre å la ti skyldige gå, enn å dømme en uskyldig. Tvilen skal komme tiltalte til gode. Medisinske: Det er bedre å diagnostisere/undersøke videre ti som viste seg å være friske, enn å la en som viste seg å være syk være udiagnostisert. Det ubehaget som ble påført de ti som viste seg å være friske ved videre undersøkelser lar seg rettferdiggjøre ved det fatale utfallet som vil inntreffe hos den ene som ikke blir diagnostisert, og som kunne vært reddet ved behandling. Oppsummering: Hvilke normer for beslutningsstrategier bør gjelde for vurderinger av egnethet for yrker? Bør man utvikle slike? Man har dilemmaet mellom hensynet til individ og samfunn som gjør dette til en vanskelig avgjørelse. Kim Larsen mener vi i større grad bør reflekter over denne problemstillingen. Vi påvirker også utfallet ved ikke å ta stilling til dette. Han så også at vi som tilretteleggere trolig opplever et større dillemma enn saksbehandler på aetat fordi vi jobber så tett med arbeidssøkerne våre. Hjemmeside QUIP